Focus Konstruksjon organiserer standardene i såkalte standardsett. To standardsett er inkludert i programmet:

• Norsk Standard
• Eurokode

Hvert av standardsettene inneholder én pålitelighetsstandard, som sier hvilke lastkombinasjoner som skal kontrolleres, med hvilke faktorer. De forskjellige laststandarder, f.eks. standard for snølast, er i programmet lagt inn sammen med pålitelighetsstandarden. I tillegg inneholder standardsettene prosjekteringsstandarder for forskjellige materialtyper. Her følger en oversikt over standardsettene og deres standarder slik de er implementert i Focus Konstruksjon:

Standardsett	Norsk Standard	Eurokode
Pålitelighetsstandard & laststandarder	NS 3490/2 & NS 3491	EN 1990 & EN 1991
Dimensjoneringsstandard betong		EN 1992
Dimensjoneringsstandard stål	NS 3472/3	EN 1993
Dimensjoneringsstandard tre	NS 3470/5	EN 1995
Jordskjelvstandard		EN 1998

Stål- og trekonstruksjoner kan altså beregnes etter både Norsk Standard og Eurokode.

Tallet som står bak skråstreken til navnet på en standard, angir versjonsnummeret til standarden. NS 3490/2 betyr derfor 2. utgave av NS 3490.

For hver av Eurokode-standardene må man ha et nasjonalt tillegg for å kunne benytte standarden til prosjektering. Nasjonale tillegg inneholder nasjonalt bestemte parametre til selve standarden. I programmet er det lagt inn norsk nasjonalt tillegg for alle de nevnte standardene i Eurokode-serien. I tillegg kommer det med jevne mellomrom endringsblad og rettelsesblad til både standarder og nasjonale tillegg. Disse blir også fortløpende implementert i Focus Konstruksjon.

Både Norsk Standard og Eurokode foreskriver krav som skal tilfredsstilles i følgende grensetilstander:

• bruddgrensetilstanden
• ulykkesgrensetilstanden
• bruksgrensetilstanden

I brudd- og ulykkesgrensetilstanden bestemmes kapasitetsutnyttelse ved beregning (eller prøving) på grunnlag av materialenes tøyningsegenskaper og dimensjonerende fastheter.

Ved dimensjonering i bruksgrensetilstanden skal det påvises at konstruksjonen, for sin brukstid, tilfredsstiller krav knyttet til dens bruk og formål. Påvisningen skal omfatte deformasjoner og svingninger som antas å ha betydning for kravene som er stilt. Focus Konstruksjon beregner bare deformasjoner (forskyvninger); svingninger behandles ikke.

Hver lastkombinasjon som defineres i Focus Konstruksjon er knyttet til én og bare én grensetilstand.

Konstruksjonen skal beregnes for de laster som er angitt i pålitelighetsstandarden og de relevante laststandardene i gjeldende standardsett. Eventuelle andre lastforskrifter og spesifikasjoner fra tiltakshaver kan også legges til grunn.

Dimensjonerende lastvirkninger for en grensetilstand bestemmes på grunnlag av den ugunstigste mulige kombinasjon av karakteristiske laster og lastkoeffisienter i samsvar med pålitelighetsstandarden. Konstruksjonens statiske virkemåte bestemmes i alminnelighet ved å beregne lastvirkningene på grunnlag av lineær sammenheng mellom tøyninger og spenninger.

Focus Konstruksjon tilbyr hjelp til automatisk generering av lastkombinasjoner etter gjeldende pålitelighetsstandard.

For slanke konstruksjoner skal det tas hensyn til virkningen av konstruksjonens forskyvninger ved beregning av lastvirkningene. Dette kan gjøres:

1. ved å benytte vanlig lineær teori for de statiske beregningene og så korrigere for de ikkelineære effektene ved hjelp av forskriftenes korreksjonsfaktorer, eller
2. ved å gjennomføre nøyaktigere statiske beregninger, basert på ikkelineær teori, på en konstruksjon med imperfeksjoner (formfeil).

Forskriftene er utarbeidet med tanke på "manuelle" kontroller. Et konstruksjonselement (f.eks. bjelke eller søyle) vil normalt bli kontrollert i det mest påkjente snitt, og enkelte av faktorene forutsettes brukt på lastvirkninger i bestemte områder av konstruksjonselementet (gjelder f.eks. momentet i et trykkbelastet element).

For et generelt program som Focus Konstruksjon representerer dette problemer som det er vanskelig å finne fullgode løsninger på. Focus Konstruksjon utfører sine kontroller segment for segment. Brukeren har, og må ha, relativt stor frihet i hvordan han eller hun definerer sine (bjelke-) segmenter, og dermed kan ikke programmet forutsette at der er entydige sammenhenger mellom segmentene og konstruksjonselementene. Dette er spesielt tydelig, og problematisk, i forhold til knekklengder.

Mens en manuell kontroll som oftest vil begrense seg til en eller noen få kontroller pr konstruksjonselement, følger Focus Konstruksjon et helt annet konsept. For en gitt lastkombinasjon vil programmet undersøke hvert enkelt segment ved at kapasiteten(e) beregnes i en rekke snitt langs segmentet. Dette gir programmet mulighet til å vise frem et relativt detaljert "kart" over kapasitetsutnyttelsen i hele konstruksjonen. Men som vi skal se, i beskrivelsen av de enkelte kontrollene, medfører dette at programmet må gjøre noen antakelser som i enkelte tilfeller kan gi et litt misvisende bilde av kapasitetsutnyttelsen. Der disse situasjonene oppstår, og de er alle knyttet til stabilitetsproblematikk, har vi konsekvent valgt å gå til konservativ, dvs. sikker side.