Betong
Dette kapitlet omhandler kapasitetskontroller som Focus Konstruksjon utfører for betongsegmenter og betongskall. Kapitlet er kun relevant dersom man har lisens for betongmodulen.
Kontrollene utføres etter Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner, som består av standardene EN 1992-1-1 og EN 1992-1-2.

Materialparametrene for betong er:
- Fasthetsklasse (C45)
- Tyngdetetthet (25 kN/m3)
- Fasthet lengdearmering (500 N/mm2)
- Fasthet bøyler (500 N/mm2)
- Dimensjonerende brukstid (50 år)
- Alder (25550 døgn = 70 år)
- Alder ved pålastning (28 døgn)
- Alder når uttørkning starter (28 døgn)
- Relativ fuktighet (40 %)
- Varmeutvidelseskoeffisient (1∙10-5 ˚C-1)
- Tverrkontraksjonstall (0.3)
- Egendefinert maksimal rissvidde? (Nei)
- Alltid stadium 2? (Nei)
- Ignorer svinn? (Nei)
Verdiene i parentes angir standardverdiene som Focus Konstruksjon foreslår. Følgende betongkvaliteter er tilgjengelig i Focus Konstruksjon: C12, C16, C20, C25, C35, C45, C55, C60, C70, C80 og C90. Fastheter som er bestemt av betongkvaliteten er gitt i standardens tabell 3.1:
fck - Karakteristisk sylindertrykkfasthet. Det er denne verdien som er gjengitt etter bokstaven C i betegnelsen for betongkvaliteten.
fck,cube - Karakteristisk terningtrykkfasthet.
fcm - Middelverdi av betongens sylindertrykkfasthet.
fctm - Middelverdi av betongens aksialstrekkfasthet.
fck, 0,05 - 5%-fraktil av betongens sylindertrykkfasthet.
fck, 0,95 - 95%-fraktil av betongens sylindertrykkfasthet.
Ecm - Elastisitetsmodul (sekantmodul) for betong.
ec1 - Trykktøyning i betongen ved største spenning ved ikkelineær konstruksjonsanalyse.
ecu1 - Tøyningsgrense for trykk i betongen ved ikkelineær konstruksjonsanalyse.
ec2 - Trykktøyning i betongen idet maksimalspenning nås i spennings-tøyningsdiagrammet i standardens figur 3.3.
ecu2 - Tøyningsgrense for trykk i betongen i spennings-tøyningsdiagrammet i standardens figur 3.3.
ec3 - Trykktøyning i betongen idet maksimalspenning nås i bilineært spennings-tøyningsdiagram.
ecu3 - Tøyningsgrense for trykk i betongen i bilineært spennings-tøyningsdiagram.

I bruddgrensetilstanden skal konstruksjonen kontrolleres for brudd ved beregning på grunnlag av materialenes tøyningsegenskaper og dimensjonerende fastheter. Kontrollene er i henhold til EN 1992 organisert i tre uavhengige kontroller:
- Bøyning og aksialkraft
- Skjær og torsjon
- Rissvidder
Bøyning og aksialkraft
Programmet bruker antakelse om rektangulær trykkblokk. Dersom aksialkraften er neglisjerbar, bestemmes først bruddformen som én av følgende:
- Flytning i strekkarmering
- Flytning i trykkarmering
- Flytning i både strekk- og trykkarmering (balansert brudd)
Høyden x av trykksonen bestemmes, og momentkapasiteten bestemmes ved likevektsbetraktninger.
Dersom aksialkraften ikke er neglisjerbar, bestemmes kapasitetsutnyttelsen ved bruk av MN-diagram.
Skjær og torsjon
For segmenter bestemmes kapasiteten for kombinert skjærkraft og torsjon i henhold til EN 1992-1-1 punkt 6.3.2. For skjærkraft alene benyttes punkt 6.2.3.
For skall kontrolleres gjennomlokking i henhold til EN 1992-1-1 punkt 6.4.

Kapasitetskontrollene utføres etter nøyaktig det samme formelverk som beskrevet for bruddgrensetilstanden, men med følgende forskjeller: Materialfaktoren gM settes lik 1.0, og stivheter og fastheter blir multiplisert med reduksjonsfaktorer.

Kapasitetskontrollen som utføres i bruksgrensetilstanden, er rissviddekontroll. Rissviddene beregnes etter EN 1992-1-1 punkt 7.3.1, og utnyttelsen regnes som beregnet rissvidde delt på tillatt rissvidde. Dersom betongen er uopprisset, beregnes ingen utnyttelse.
Forskyvningene i bruksgrensetilstanden tar hensyn til opprissingsgraden til betongen i hvert snitt/punkt som beregnes. Et uopprisset tverrsnitt har større bøyestivhet enn et opprisset tverrsnitt. For opprissede tverrsnitt i segmenter bruker programmet prinsippene i punkt 7.4.3 til å regne ut bøyestivheten til segmentet i alle de kontrollerte snitt. For skall benyttes komposittelementer hvor hvert komposittlag har ortotrope stivhetsegenskaper regnet ut i henhold til opprissingsgrad og innlagt armering.
I bruksgrensetilstanden blir lastene splittet opp slik at programmet grupperer laster med lik lastvarighet sammen. Dette gjøres for å ta høyde for at E-modulen til betong avhenger av lastvarighet. Svinnkrumning og kryp tas også hensyn til.
Materialfaktoren gM settes lik 1.0.